Salmene 142,2-8:
2 Jeg roper høyt til Herren. Jeg ber til Herren om nåde. 3 Jeg øser ut min klage og forteller ham om min nød. 4 Når min ånd blir svak, kjenner du min sti. På veien der jeg går, setter de snarer. 5 Vend blikket mot høyre og se: Ingen kjennes ved meg, jeg har ikke noe sted å flykte, ingen bryr seg om meg. 6 Herre, jeg roper til deg. Jeg sier: Du er min tilflukt, min del i de levendes land. 7 Hør når jeg roper, for jeg er fattig og hjelpeløs! Fri meg fra dem som jager meg, de er for sterke. 8 Før meg ut av fengselet så jeg kan prise ditt navn! De rettferdige skal samle seg om meg, for du gjør godt mot meg.