Markering av Krystallnatten

Skrevet den 2019-11-10


Krystallnatten er en betegnelse på natten mellom 9. og 10. november 1938 i Tyskland og Østerrike, da den nazistiske tyske regjeringen iverksatte omfattende voldshandlinger mot jøder og jødisk eiendom. Lørdag den 9. november kl. 15:50 arrangerte MIFF Østfold en markering med fakkeltog fra gamle skoleparken og ned gågata til Sarpsborg Torg, hvor Arne Lund holdt en appell. Rundt 50-60 personer deltok i markeringen.

Medarrangører: 
Den norske Israelsmisjon
Menigheten Norge for Kristus
Ordet&Israel.



KRYSTALLNATT MARKERING

SARPSBORG TORG 9. NOVEMBER 2019 kl. 16.00

Vi er samlet her i ettermiddag for å markere Krystallnatten, som skjedde mellom 9. og 10. november 1938 i Tyskland. Den blir også kalt november pogromene, og blir sett på som begynnelsen til Holocaust, folkemordet på 6 millioner jøder. Denne natten ble flere tusen synagoger brent eller ødelagt, jødiske butikkvinduer ble slått i stykker, og jødiske butikker ble plyndret. Leiligheter eid av jøder ble rasert og beboerne mishandlet. På grunn av de mange knuste vindusrutene ble natten kalt «Krystallnatten».

Aksjonen ble hovedsakelig gjennomført av SA- og SS-styrker, men noen steder deltok også lokalbefolkningen i ødeleggelsene. Mer enn 1.400 synagoger ble ødelagt. Omtrent 7000 jødiske forretninger og boliger ble rasert.

91 jøder ble drept. Angripere raserte og plyndret jødiske hjem og forretninger. Dynamitt og brannbomber ble kastet mot synagoger. Herjingstoktene rammet også jødiske sykehus, barnehjem, eldrehjem og gravsteder. Nasjonalsosialistiske bander halte jødiske kvinner, menn og barn ut i bygatene og fornedret og mishandlet dem. 

Tysk politi og brannvesen sto som tilskuere til angrepene eller hindret aktivt at antente synagoger og eiendommer ble forsøkt slukket av andre. Hitler hadde gitt ordre om inngripen bare dersom flammene truet med å spre seg til ikke-jødisk eiendom.

Nazistene kalte hendelsen for «et spontant utbrudd av folkelig raseri», men den var egentlig statlig organisert. Dagen etter ble 30.000, i første rekke velstående og innflytelsesrike jødiske menn sendt til konsentrasjonsleirer. 

I etterkant gav de nazistiske styresmaktene de tyske jødene skylden for å ha forårsaket ødeleggelsene. Derfor ble de dømt til å betale en bot på rundt én milliard riks mark til den tyske staten som oppreisning for de materielle skadene.

Krystallnatten markerer overgangen fra den diskrimineringen av jøder som startet med Hitlers maktovertakelse i 1933, til en mer systematisk forfølgelse som bare få år senere skulle resultere i Holocaust.

Men hatet mot jøder forsvant ikke med krigens slutt. Antisemittismen er igjen på fremmarsj i Europa og i Norge. Nok en gang er det hatefulle uttrykk og trusler mot jøder på gater og offentlige plasser. Jødiske bygninger og institusjoner blir vandalisert med antisemittisk grafitt. Jødiske gravplasser blir skjendet.  

Fornektelse av Holocaust er økende. Antisemittisme blir spredd på internett og sosiale medier. Det er fysiske angrep mot jøder. Jøder opplever antisemittisme på skoler og universiteter. Antisemittisme fins i dag i politikken og i media. Alle disse manifestasjoner på antisemittisme er økende over hele Europa.

Mange jøder skjuler sin identitet ved ikke å bære jødiske symboler som kippa og Davidsstjernen når de ferdes på gater og offentlige plasser.

Den europeiske jødiske kongressen, en paraplyorganisasjon for 38 jødiske nasjonale samfunn i Europa har sagt at Europas største jødiske samfunn opplever en grad av antisemittisme, som man ikke har sett siden 2. Verdenskrig. Flere steder i Europa kan jødiske samfunn og institusjoner kun operere under strenge sikkerhetstiltak. Gjerder, overvåkning og beskyttelse av politi og militære har blitt en del av deres hverdag. Vi skal ikke gå lenger enn til synagogen og den jødiske barnehagen i Oslo for å skjønne at de lever under en trussel. Og når jøder i Norge sier at de er redde, så bør vi lytte og sette oss inn i hvorfor de er det, og bekjempe det som gjør at de føler seg utrygge. Suzanne Aabel, en norsk jøde sa nylig dette i forbindelse med at Oslo byråd ønsker å boikotte israelske varer.

Det er ikke bare hun som sier det. I mai i år vedtok Tysklands parlament en resolusjon som betegner BDS bevegelsen, boikotten mot Israel som antisemittisk. Resolusjonen lød: Kampanjen for å boikotte israelske produkter, sammen med bevegelsens merkelapper «Ikke kjøp», er en gjenkallelse til «de forferdeligste kapitlene i tysk historie, og brakte tilbake minner som nazistenes motto «ikke kjøp av jødene». 

En nylig FN rapport knytter BDS bevegelsen til antisemittisme. Rapporten fordømmer blant annet bevegelsens bruk av antisemittiske symboler og bilder, og at bevegelsen fornekter Israels rett til å eksistere. 

En stor undersøkelse fra Den europeiske unions byrå for grunnleggende rettigheter fra i år viser at 77 prosent av europeiske jøder ser på boikott av Israel eller israelere som antisemittisk. 

Undersøkelsen forteller videre at 80 prosent av unge jøder 16-34 år sier at antisemittisme er et problem, og at den har vokst de siste 5 årene. Når det gjelder de som står bak de mest alvorlige antisemittiske trakasseringer viser undersøkelsen at i 31 prosent av tilfellene var gjerningspersonen noen med ekstremt muslimsk syn.     I 21 prosent av tilfellene stod en person med venstre politisk syn bak hendelsen, mens 14 prosent hadde et høyre politisk syn. Men hendelser blir svært sjeldent rapportert. I 80 prosent av tilfellene blir hendelsene ikke rapportert. 

41 prosent av unge jøder i Europa har vurdert å emigrere fordi de er bekymret for deres sikkerhet som jøde. Tallet er 42 for jøder mellom 35-59, og 25 prosent for de over 60 år. Av unge jøder som vurderer å emigrere, går 33 prosent med konkrete planer om å gjøre det, for det meste til Israel. I tider da den arabisk-israelske konflikten blusser opp, øker antisemittiske hendelser og undersøkelser viser tydelig at dette påvirker europeiske jøders følelse av sikkerhet. 

Halvparten av europeiske jøder svarer at de blir anklaget eller får skylden for alt som blir gjort av Israels regjering fordi man er jøde. Det vil si at når media fremstiller konflikten med en negativ vinkling mot Israel, så fører det til økt antisemittisme. 

Det kan slås fast at Europa ikke snakker sant, når de anklager Israel for ulovlig okkupasjon, brudd på folkeretten, Apartheid og krigsforbrytelser. En slik fremstilling av den jødiske staten bygger på usannhet og er en direkte årsak til at stadig flere europeere faller tilbake til tidligere tiders holdninger til det jødiske

Vi er her i ettermiddag for å markere Krystallnatten, og fordømmer det som skjedde og Holocaust som fulgte. Samtidig må vi stå opp og bekjempe dagens antisemittisme i Norge. Den er synlig på internett og sosiale medier, på konserter, TV program og NRK satire. Den er også skjult og pakket inn i det som kalles BDS, boikottbevegelsen mot Israel. 

Den har som mål å fjerne verdens eneste jødiske stat fra kartet.       Til Slutt Hatet skal ikke seire!

Den som står opp for Israel, står også opp mot antisemittismen. 

PVA MIFF

Takker jeg for fremmøte!


Videoklipp fra markeringen nedenfor